Angrerett
Angrerettskjema for håndverkere
Det er to skjemaer, ikke ett, og de har hver sin jobb. Under står hva de heter, hvem som skal ha dem, når de skal leveres — og den ene utfyllingsfeilen som gjør begge verdiløse.
De to skjemaene
Standard Norge peker på to blanketter fra statens blankettarkiv. Bruker du dem, og fyller dem riktig ut, regnes den sentrale informasjonen som gitt:
- Q-0321B/N — Skjema om opplysninger om angrerett. Dette er informasjonen: at kunden har angrerett, hvor lang fristen er, hvordan den brukes, og hvem den meldes til. Det er dette dokumentet som oppfyller selve opplysningsplikten.
- Q-0319B/N — Angreskjema. Dette er verktøyet kunden bruker hvis han faktisk vil angre: et ferdig skjema han fyller ut og sender deg. Kunden er ikke nødt til å bruke skjemaet for å angre, men du er nødt til å gi ham det.
Å bruke akkurat disse blankettene er ikke påbudt. Standard Norge skriver at plikten «kan oppfylles ved bruk av» dem — de er altså én dokumentert måte å gjøre det riktig på, ikke den eneste lovlige. Fordelen er at du slipper å vurdere selv om din egen tekst er dekkende.
Siden 16. april 2026: et tredje alternativ
Standard Norge endret Byggblankett 3501 og 3502 den 16. april 2026, slik at angrerettsinformasjonen kan krysses av rett i kontrakten. Bruker du disse kontraktsblankettene, kan du altså håndtere angreretten der i stedet for som to separate vedlegg.
Endringen er fersk. Bruker du en eldre utgave av 3501 eller 3502 som du har liggende, står det ingenting om angrerett i den.
Når skal kunden ha dem?
Før eller senest når avtalen inngås. Ikke ved oppstart, ikke sammen med fakturaen. Sender du tilbudet mandag og kunden takker ja tirsdag, må skjemaene ha fulgt tilbudet.
Plikten inntrer når avtalen ikke signeres med begge parter til stede samtidig i dine faste forretningslokaler — altså ved fjernkommunikasjon (e-post, SMS, telefon, nettside) eller på befaring hjemme hos kunden. Når angreretten gjelder står forklart her.
Feilen som gjør skjemaene tomme
Dette er den vanligste, og den er lett å overse: et angreskjema uten din bedrifts fulle adresse og en e-postadresse for angremelding er juridisk tomt.
Poenget med skjemaet er at kunden skal ha et sted å sende angremeldingen. Står det ikke navn, gateadresse, postnummer, sted og e-post, har du levert et ark uten mottaker — og da har du strengt tatt ikke gitt opplysningene. Angrerettloven § 8 krever at kunden får vite hvem meldingen skal til.
Sjekk derfor at disse feltene faktisk er utfylt før du sender noe som helst. Et halvferdig skjema er verre enn ingen skjemaer, fordi det ser ferdig ut.
Slik fyller du ut angreskjemaet, felt for felt
Q-0319B/N er én side, og den er kortere enn folk tror. Under står feltene slik de faktisk står på blanketten, og hvem som skal fylle ut hva. Skjemaet henter du fra statens blankettarkiv hos DSS, der både bokmåls- og nynorskutgaven ligger.
Hvem er «den næringsdrivende» i skjemaet?
Det er deg. Firmaet ditt, ikke kunden, og ikke faget du samarbeider med på jobben. Feltet heter «Utfylt skjema sendes til:», og forklaringen står i parentes rett under: «den næringsdrivende skal sette inn sitt navn, geografiske adresse og e-postadresse».
Dette er det eneste feltet du fyller ut før skjemaet legges ved tilbudet. Tre ting skal stå der: firmanavnet slik det er registrert, den fysiske adressen, og en e-postadresse angremeldingen kan sendes til.
«Geografisk adresse» betyr en adresse som finnes på et kart. En postboks er ikke en geografisk adresse, og en nettside er ikke en e-postadresse.
Det kunden fyller ut, hvis han faktisk angrer
Resten av arket er kundens. Du skal verken forhåndsutfylle det eller be ham fylle det ut på forhånd — det ville gjort skjemaet til noe annet enn det er:
- Hva avtalen gjaldt. Kunden krysser av for «varer» eller «tjenester» og skriver på linjene under hva han går fra. For en håndverkerjobb er det tjenester.
- Datoen. To alternativer med hver sin avkryssing: «Avtalen ble inngått den» ved kjøp av tjenester, og «Varen ble mottatt den» ved kjøp av varer. For en jobb der du både har montert og levert utstyr, er det avtaledatoen som gjelder.
- Navn og adresse. Forbrukerens egne, slik at du vet hvem meldingen kommer fra.
- Dato og underskrift. Underskrift kreves bare «dersom papirskjema benyttes». Kommer skjemaet tilbake som vedlegg i en e-post, er det like gyldig uten signatur.
Tre ting som ofte misforstås
- Kunden er ikke nødt til å bruke skjemaet. En tydelig melding på e-post holder. Skjemaet er hans mulighet, ikke hans plikt — men det er din plikt å gi ham det.
- Et blankt skjema teller ikke. Plikten er ikke oppfylt ved å legge ved blanketten slik den lastes ned. Den er oppfylt når mottakerfeltet er fylt ut.
- Nynorskutgaven har eget nummer. Q-0319N er samme skjema på nynorsk, og Q-0321N er opplysningsskjemaet på nynorsk. Velg utgaven kunden faktisk leser.
Hva det koster å ikke gi dem
Gir du ikke opplysningene, forlenges angrefristen fra 14 dager til ett år og 14 dager. Kunden kan altså gå fra avtalen nesten et år etter at jobben er gjort.
Konsekvensene er beskrevet nærmere på siden om hva loven krever av deg, sammen med hva som skjer med betalingen.
Slik gjør Sonida det
Begge dokumentene lages automatisk for privatkunder, med bedriftens navn, adresse og angrerett-e-post fylt inn — nettopp fordi det er de feltene som ellers står tomme. De følger tilbudet, ikke fakturaen, så de er hos kunden før avtalen er inngått.
Mangler adressen eller e-postadressen i innstillingene, sier portalen fra på selve tilbudet i stedet for å sende et tomt skjema.
Denne siden er generell informasjon om angrerettloven, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Er du i tvil om en bestemt avtale, spør en advokat eller Forbrukertilsynet. Sist oppdatert 22. august 2026.