Angrerett
Hastereparasjon og angrerett — når unntaket faktisk gjelder
Klokka er 22.10, kjelleren står under vann, og kunden ringte deg. De fleste håndverkere tror angreretten er ute av bildet i en slik situasjon. Den er det — for selve reparasjonen, hvis du sa fra på forhånd. Men bare for den.
Unntaket de fleste tror på, finnes ikke lenger
Den utbredte oppfatningen i bransjen er at angreretten ikke gjelder når kunden selv har tilkalt deg. Den oppfatningen var riktig en gang. Den gamle angrerettloven fra 2000 hadde et unntak i § 2 bokstav f for nettopp det: håndverkeren kom fordi kunden ba om det.
Det unntaket ble ikke videreført i loven fra 2014. Det er kilden til misforståelsen, og den er lett å forstå — regelen var sann i mange år, og ingen sendte ut beskjed da den forsvant.
Hovedregelen i dag er den motsatte: at kunden ringte deg først, fjerner ikke angreretten. Når angreretten gjelder står forklart her, med de to vilkårene som må være oppfylt samtidig.
Unntaket som faktisk finnes: § 22 bokstav i
Angrerettloven § 22 bokstav i gjør unntak for avtaler der forbrukeren uttrykkelig har bedt om et besøk for å få utført reparasjon eller vedlikehold som haster.
Tre ting må være på plass, og de er strengere enn de høres ut:
- Kunden må ha bedt om besøket. Ikke du som foreslo å stikke innom.
- Det må haste. En lekkasje, et strømbrudd, en kurs som har røket. Ikke et bad som har vært surt i to år.
- Det må være reparasjon eller vedlikehold. Ikke installasjon av noe nytt.
Du må si fra før avtalen, ikke etterpå
Angrerettloven § 8 første ledd bokstav k pålegger deg å opplyse om at avtalen er unntatt fra angreretten — før avtalen inngås.
Det er her unntaket oftest ryker. Du gjør jobben, sender fakturaen, og oppdager først når kunden protesterer at du burde sagt noe. Da er det for sent: hovedregelen står, med sine fjorten dager — og har du heller ikke gitt de to statlige skjemaene, er fristen tolv måneder og fjorten dager.
I praksis betyr det én setning, sagt eller skrevet før du begynner: at dette er en hastereparasjon kunden selv har tilkalt, og at angreretten derfor ikke gjelder for den.
Tilleggsarbeidet arver ikke unntaket
Dette er punktet som koster mest, og det står nesten ingen steder.
Angrerettloven § 22 andre punktum sier at unntaket gjelder selve hastereparasjonen — ikke det som avtales i tillegg mens du er der.
Situasjonen er hverdagslig. Du er tilkalt for en sprukket rørkobling. Mens du står på badegulvet, blir dere enige om at hele badet skal pusses opp til våren. Den avtalen er ikke en hastereparasjon. Den er en helt vanlig avtale inngått hjemme hos kunden — med full angrerett, opplysningsplikt og fjorten dagers frist.
To avtaler, altså, inngått i samme time, med to forskjellige regelsett. Skriver du dem på samme papir uten å skille dem, er det den strengeste regelen som gjelder for hele beløpet.
Hvor grensen går i praksis
- Unntaket gjelder: kunden ringer om at sikringen går hver gang komfyren slås på. Du kommer samme kveld, finner jordfeilen og retter den.
- Unntaket gjelder ikke: samme besøk, men dere avtaler samtidig at du skal bytte hele sikringsskapet neste måned. Skapbyttet er en ny avtale med angrerett.
- Unntaket gjelder ikke: kunden ba deg komme for å se på et bad hun vurderer å pusse opp. Ingenting haster, og befaring er ikke reparasjon.
Er du i tvil om noe faktisk hastet, er det tryggeste å behandle jobben som om angreretten gjelder. Å opplyse om en angrerett kunden ikke har, koster deg ingenting. Å la være å opplyse om en han har, koster tolv måneder.
Slik gjør Sonida det
Tilbudet har hastereparasjon som et eget valg. Velger du det, skriver tilbudet selv ut at avtalen er unntatt etter § 22 bokstav i, både på siden kunden leser og i PDF-en han beholder — altså den opplysningen § 8 bokstav k krever, gitt før han sier ja.
Og legger du inn flere linjer enn selve reparasjonen, sier den fra. Det er hele poenget over: unntaket dekker rørkoblingen, ikke baderomsprosjektet.
Er kunden derimot en vanlig privatkunde uten hast, legges begge angrerettsskjemaene ved automatisk, og kravene for å starte før fristen håndteres som et eget spørsmål etter aksepten.
Denne siden er generell informasjon om angrerettloven, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Er du i tvil om en bestemt avtale, spør en advokat eller Forbrukertilsynet. Sist oppdatert 1. september 2026.